Olav H. Hauge dikt om livet – drøymar, jord og tidlause ord

I 2016 kåra NRK-programmet «Dikt og forbanna løgn» «Det er den draumen» av Olav H. Hauge til Norges beste dikt gjennom tidene. Det er et sterkt signal om hva slags dikter han var: ikke den mest omtalte i sin tid, men den som satt igjen i folk. Hauge (1908–1994) bodde hele livet på gården i Ulvik i Hardanger og dyrket epler. Han leste alt han kom over og skrev dikt om det jordnære, det evige og det vi alle bærer på uten alltid å ha ord for det. Leter du etter norske livsdikt med en ekte klang av noe gammelt og sant, er Hauge en dikter du vil vende tilbake til.

Diktene hans er oversatt til over 20 språk, og Jon Fosse — som selv er nobelprisvinner i litteratur — har skrevet en hel pamflett om Hauges poetikk. Det sier noe om rekkevidden.

Hvem var Olav H. Hauge?

Olav Håkonson Hauge ble født i Ulvik i Hardanger i 1908 og ble boende på familiegården Hakestad hele livet. Han tok utdanning som gartner og arbeidet i unge år på gårder i nærmiljøet. Senere hadde han en liten frukthage hjemme, der han dyrket epler ved siden av å skrive og oversette. Det var ikke et luksusliv. Men det var et liv tett på naturen, på årstidene, på det som vokser og vissner.

Han debuterte som dikter i 1946 med samlingen Glør i oska, men ble ikke lagt særlig merke til på den tiden. Det var først da Jan Erik Vold og Profil-kretsen på 1960-tallet formidlet diktene hans til et større publikum at Hauge ble anerkjent som en av Norges ledende lyrikere. Han fikk Kritikerprisen for sin fjerde bok og var 60 år gammel da han for alvor var etablert.

I tillegg til egne dikt var Hauge en viktig oversetter av lyrikk fra engelsk, tysk og fransk — blant andre William Blake, Georg Trakl og Tu Fu. Han leste bredt, tenkte dypt og satte ord på det med den presisjon bare en som er vant til å arbeide med hendene kan ha. Fra 1978 var han gift med billedkunstneren Bodil Cappelen.

«Det er den draumen» – Norges beste dikt

Diktet kom ut i samlingen Dropar i austavind i 1966 og er det siste diktet i den samlinga. Det handler om en drøm — ikke en konkret drøm, men den drømmen alle mennesker bærer på: at noe vidunderlig skal skje, at livet skal åpne seg. Det er skrevet på nynorsk med dialektord fra Hardanger, men tonen er så klar og gjenkjennelig at det ikke krever noen forklaring.

— Olav H. Hauge

Det som gjør dette diktet uslitelig er den akkumulerende åpningsbevegelsen — «at tidi skal opna seg / at hjarta skal opna seg / at dører skal opna seg» — der hvert vers legger på et lag til det foregående. Til slutt er hele universet åpent. Og sluttlinjen — om den ukjente vågen vi glir inn på en morgen — rommer både håpet om noe nytt og den stille freden ved å komme frem. Mange leser det som et dikt om livet. Andre leser det som et dikt om døden. Det passer for begge, og det er en sjelden egenskap. Vil du lese mer lyrikk med den samme tidløse klangsansen, er Hans Børli sine livsdikt et naturlig neste steg.

Livet som gartner — og det som veks i diktene

Det er noe avgjørende ved det faktum at Hauge var gartner, ikke akademiker. Han satte ord på tanker han tenkte under arbeidet — i frukthagen, på marken, med hendene i jorda. Han satte seg aldri ned for å dikte. Versene kom til ham mens han levde.

Det merkes i diktene. De er ikke spekulerende eller abstrakte. De er konkrete, sanselige og jordet — fulle av bilder fra naturen, fra havet, fra årstidene i Hardanger. Et fjell er et fjell. En fugl er en fugl. Men de bærer alltid noe mer enn seg selv. Hauges bilder er aldri bare dekorasjon — de er bærere av mening, stille og presise.

Denne kombinasjonen — en dikter som levde enkelt, leste bredt og tenkte dypt — er sjelden. Det er grunnen til at diktene hans har overlevd ham, og at nye generasjoner lesere oppdager dem som om de var skrevet i dag.

Flere dikt av Hauge om livet

«Det er den draumen» er det mest kjente, men Hauge har mange andre dikt som fortjener å leses av den som ønsker å komme nærmere forfatterskapet hans.

«Kom ikkje med heile sanningi»

Dette diktet fra samlingen På Ørnetuva er et av de mest siterte hos Hauge — og et av de mest overraskende. Han ber leseren om ikke å komme med hele sannheten, ikke med hele havet, ikke med hele himmelen. Bare et glimt. En dogg. Et korn av salt. Det er en poetikk og en livsfilosofi på én gang: det vi tåler av sannhet er alltid begrenset, og det som faktisk når oss er det lille, det presis valgte.

Kom ikkje med heile sanningi,
kom ikkje med havet for min torste,
kom ikkje med himmelen når eg bed um ljos,
men kom med ein glimt, ei dogg, eit fjom,
slik fuglane ber med seg vassdropar frå lauget
og vinden eit korn av salt.

— Olav H. Hauge

Det er et dikt som kan leses som råd om hvordan man trøster noen: ikke med store ord og hele sannheten, men med det lille, det presise, det som faktisk kan tas imot. Det gjør det til et av de mest anvendelige diktene hans i menneskelige situasjoner — ved sorg, ved tap, ved øyeblikk der ord ikke strekker til. Trenger du dikt med den samme varsomme tonen overfor tap og savn, finner du gode eksempler blant norske dikt om å miste noen.

«Drøym draumen din, lev livet rikt»

Fra debutsamlingen Glør i oska (1946) stammer dette korte verset — en av de tidligste formuleringene av det som skulle bli kjernen i Hauges diktning: at livet er rikt, og at drømmen er det som holder det rikt. Det er ikke en naiv formulering. Det er en insistering.

Drøym draumen din,
lev livet rikt!

— Olav H. Hauge

To linjer. Ingen omveier. Det er typisk Hauge i hans mest konsentrerte form — et haiku-aktig presisjon som sier alt uten å forklare noe. Disse to linjene kan bæres med seg som et livsråd.

Nynorsk og Hardanger – språket som gjør diktene særegne

Hauge skrev på nynorsk — med mange dialektord fra Hardanger. For den som ikke er kjent med nynorsk kan noen ord stoppe opp: draumen for drømmen, tidi for tiden, vedunderleg for vidunderlig, våg for bukt eller vik. Men det er verdt å lese sakte. Ordene bærer en lyd som bokmål sjelden har — noe som minner om eldre norsk, om noe som har levd lenger enn ett menneskeliv.

Hauge tilhørte ikke en politisk bevegelse i sin bruk av nynorsk. Det var bare språket han tenkte på, det han hadde fra sin oppvekst i Hardanger. Det gir diktene en autentisitet som er vanskelig å kopiere. De er ikke skrevet av noen som valgte et særpreg; de er skrevet av noen som bare hadde dette språket, dette stedet, dette livet.

Når passer dikt av Olav H. Hauge?

Hauges dikt er blant de mest brukte i festtaler, minnestunder og høytidelige anledninger i Norge — til tross for, eller kanskje på grunn av, at de er skrevet på nynorsk og hentet fra en tilbaketrukket gards-tilværelse langt fra byene.

Ved gravferder og avslutningstaler er «Det er den draumen» det aller mest brukte. Det sier noe om håpet og om det som venter — uten å kreve noen bestemt tro, og uten å lukke noe. Det er et åpent dikt, og åpne dikt passer i de øyeblikkene der man ikke vet hva man skal si.

Som gave eller hilsen passer «Drøym draumen din, lev livet rikt» til nesten enhver anledning der man vil si noe enkelt og sant. Det er kort nok til et kort, sterkt nok til å bli husket.

Til bruk i klasserommet er Hauge pensum på mange norske skoler, særlig «Det er den draumen» og «Kom ikkje med heile sanningi». Diktene egner seg til analyse fordi de er tette og sammensatte, men de fungerer også bare som leseopplevelse. Vil du finne tilsvarende norsk lyrikk som løfter blikket mot håp og styrke, finner du mye godt blant dikt om styrke og håp.

I hverdagen — som et sitat man skriver ned, et ord man tar med seg — er det særlig «Kom ikkje med heile sanningi» som har fått en ny aktualitet. Det handler om å møte andre mennesker med varhet, med det lille og det presise. Det er noe mange trenger å bli minnet på. For den som ønsker å lese mer norsk lyrikk i samme ånd, byr Inger Hagerup sine dikt om livet på en varm og gjenkjennelig stemme.

Ofte stilte spørsmål om Olav H. Hauge

Her er svar på noen av de vanligste spørsmålene om Olav H. Hauge og diktene hans.

Hvem var Olav H. Hauge?

Olav H. Hauge (1908–1994) var en norsk gartner, oversetter og dikter fra Ulvik i Hardanger. Han er regnet som en av de viktigste lyrikerne i den modernistiske tradisjonen på 1900-tallet i Norge, og diktene hans er oversatt til over 20 språk. Han bodde og arbeidet på familiegården Hakestad hele livet og ga ut diktsamlinger jevnlig fra 1946 til sin død.

Hva er det mest kjente diktet av Olav H. Hauge?

«Det er den draumen» fra samlingen Dropar i austavind (1966) er hans mest kjente og elskede dikt. Det ble i 2016 kåret til Norges beste dikt gjennom tidene av NRKs seere og lyttere. Det handler om drømmen alle mennesker bærer på — om at noe vidunderlig skal åpne seg — og avsluttes med bildet av å gli inn på en ukjent bukt en morgen.

Hva betyr «Kom ikkje med heile sanningi»?

Diktet er en oppfordring til varsomhet og presisjon i møte med andre mennesker: ikke kom med hele sannheten på én gang, ikke overveldem med alt — kom heller med det lille, det man faktisk kan ta imot. Det er et dikt om det å trøste, om det å kommunisere, om respekten for det den andre tåler. Mange leser det også som en poetikk — en beskrivelse av hva et godt dikt er: ikke alt på en gang, men det ene presise bildet som bærer mer enn det ser ut til.

Hvorfor skrev Hauge på nynorsk?

Nynorsk var rett og slett språket Hauge tenkte og levde på — det han hadde med seg fra oppveksten i Ulvik i Hardanger, med mange dialektord fra regionen. Det var ikke et politisk valg, men et naturlig uttrykk. Denne dype forankringen i et konkret sted og et konkret språk er en av grunnene til at diktene hans har en særegen autentisitet som skiller dem fra mye annen lyrikk.